Tredreier forum

Nyt forum medlemTredreiing generelt

Opprettet av Per Sepstrup ma., august 29, 2016 12:54:32

Som nyt forummedlem glæder jeg mig til at stifte bekendtskab med den norske aktivitet vedrørende tredrejning. Selv har jeg drejet i ca 20 år, og undervist de sidste 8 år. Jeg vedhæfter et billede af mit værksted. Blog imageJeg har tre Vicmarc 300 bænke samt en Nova XP. Den sidste kan jeg have med i bilen. Min hjemmeside er www.kreativtraedrejning.dk

Jeg er optaget af det nordiske samarbejde, derfor er jeg også medlem af Forening Norden - Nordfyn. Vores venskabsby i Norge er Svelvik.

Med venlig hilsen

Per

En treskjærer til inspirasjonTredreiing generelt

Opprettet av Per Helge Berrefjord lø., april 16, 2016 00:01:05

Jarl Erik Simonsen besøker Hadeland Tredreieklubb

Blog image

På april-møtet kom treskjæreren fra Skreia med bilen full av egne arbeider, noen av dem underveis eller eksempler, og en god del egenprodusert verktøy. Men ikke de tre, fire aller, aller beste knivene - de kommer aldri ut av huset! Noe av stålet kommer fra gode smeder, men ofte kan et Stanley-blad ha mye for seg.
Blog image

For tredreierene på Hadeland ble det mye nytt og interessant innen verktøy, sliping, overflateteknikker og selvsagt karveskurd - som Simonsen lager mye av på en rekke sløyd-produkter han har utviklet og laget gjennom mange år. Han hadde med skap, krympebokser, spikkegubber og småskluptur for å vise mangfoldet i produksjonen. Skarpt verktøy får han med diamantbryner og polering med blå pasta på skive med lag av tynt bommullstoff.

Simonsen er egentlig sørlending og utlært gartner, og har vært bosatt på Toten i tretti år. Han er selvlært treskjærer og snekker. Men som lærer på en landbruksskole, der det også er behov for litt spesialundervisning, har han brukt ferdighetene i tre også i undervisningen.

Han bruker alle lokale treslag. Simonsen startet med å fortelle om disse. Når de er best å felle for eksempel. Or tar han om våren, splitter etter margen og barker. Da kan de brukes etter ganske kort tid. Men etter to år er det fyringsved, uten spenst og flisete å skjære i. Det er gjerne formen, slik treet har vokst til, som avgjør. Derfor hender det ofte at han bruker gran - hvis den har vokst seg til en interessant fasong.

Han er ofte ute på messer og utstillinger og hadde klar beskjed om hva som har solgt bra før om årene, men ikke lenger - og hva som selger nå for tida. I dag skal det helst være dekor, som karveskurd og farger. Det samme gjelder nok dreieprodukter.
Blog image

En beiset skje med karveskurd:
Blog imageBlog image

Beisingen, med spritbeis, gjøres på en måte som ble godt forklart. Den legges på og tørkes av i mange omganger.

Her en veldig populær type Simonsen-treskurd:
Blog image

Med en prislapp på kr. 900,- er det ikke rart at når Simonsen reiser hjem igjen fra Dyrsku’n er alt han har hatt med av slike arbeider solgt.

Blog image

Disse spikkegubbene i or spikker Simonsen på fem minutter. Da blir de jo mange. Men til 80 kroner går de greit unna på julemarkedene på Toten.

Figur og skulptur, ølhøner og en del annet blir malt med oljefarger fra tube; vanlige kunstnerfarger tynnet godt ut med en blanding av kokt linolje, whitespirit og oxanolje - en del av hver. Underlaget er godt uttynnet zinkhvitt, som for preparering av et lerret for oljemaleri. Dette har Simonsen eksperimentert mye med i det siste, i og med at det er slikt som selger best nå.

Mye av kvelden handlet likevel om karveskurd, og hvordan den kan bearbeides videre med farger.

Blog image

Under og til slutt: Framfor å slite i timevis med passer og brysomme blyantstreker på emnet foretrekker Simonsen noen knep han har funnet fram til.

Blog image





Erfaringer med rå osp?Tredreiing generelt

Opprettet av Per Helge Berrefjord on., april 06, 2016 22:06:40

Siden dette er første gang jeg har planer om å dreie rått håper jeg på gode innspill fra garvede ospedreiere.

To osper som ble felt her for litt siden viser seg å være temmelig forskjellige. Denne forskjellen er det sikkert noen i dette forumet som kan forklare.

Forskjellen er at den ene hadde øyeblikkelig, når jeg kappet stokken, temmelig stor marksprekk jevnt over:

Blog image

Diameteren er fra 20 til 30 cm både her og på den andre stokken, som har ligget i halvannen uke og nesten ikke har margsprekk:
Blog image

Hva bør jeg gjøre videre med disse to lassene - før de kommer på benken?

Er det noen vits i å dreie tynt og ferdig på dette materialet? Synes selv at dette treslaget virker temmelig løst når det er rått.

Bør jeg kanskje kun rådreie govt, legge det i spon og papirposer - for så å dreie ferdig når det en gang er tørt?
Planen, før jeg så margsprekkene, var vel å dreie boller i endeved, i alle fall av noe av dette. Er kjent med metoden å bore et hull i bollen der margen sitter og spunse når den har tørket ferdig. Det går kanskje med den ene stokken.

Hva med barkkantbolle, tynn og ferdig - eller tykk og halvferdig?

Dette var jo et mye brukt materiale her til lands i gamle dager. Kanskje noen kan fortelle hva som bør gjøres - hva de ville gjort.





Ny Tormek-jigVerktøy og utstyr

Opprettet av Per Helge Berrefjord lø., april 02, 2016 23:19:36

Ny for meg i alle fall, og kjærkommen!

Blog image

SVD186, til venstre, kan ha vært i salg lenge for alt jeg vet. Oppdaget at forgjengeren SVD185, slik den ser ut over, er ubrukelig til mine nykjøpte, store Glenn Lucas-jern - GL3 og GL6.

Jeg forsøkte å følge Glenn Lucas' slipeanvisning, men skjønte fort at her var det noe som ikke stemte. De lar seg sette inn, men ikke skru fast på forsvarlig vis, rett og sentrert. Jernene ble stående helt tilfeldig på kant i jiggen. Glenn Lucas har en løsning her, til salgs på nettstedet sitt - en flat og bredere utgave av messingdelen du ser over.

Det var da jeg spurte Odd Erik om han kunne skaffe denne at han fortalte at det var kommet en ny jig som også tar de større bollejernene. Hentet pakka i dag.

En stor forbedring i forhold til den gamle jiggen. SVD185 er vrien å stille inn nøyaktig. Innstillingen har lett for å forskyve seg når du drar til med unbraconøkkelen, og det går på øyemål. Nokså tungvint. Den nye modellen har hakk for hver strek og en skruknott. Konsis og rask.

Var til og med på tanken om å skaffe meg to SVD185, som jeg kunne stille fast på hhv 2 og 4, som er de vanligste innstillingene. Slik innstillingen foregår kan man aldri få dette til nøyaktig likt hver gang. Dermed sliper man hele tiden litt mer av jernet enn man skulle behøve. Men så dukket altså SVD186 opp og løste alle problemene, med bonus!

Den består i at SVD185 nå er skrudd hardt og godt til på 2. Nøyaktig slik blir den værende. De fleste jerna er jo mindre, og mesteparten slipes på denne innstillingen.







OliventreTredreiing generelt

Opprettet av Arve Johanson to., mars 31, 2016 16:19:03

Jeg har fått tak i noen emner av Oliventre. Treet har tørket noen år. Har noen erfaring med å dreie i dette?

Garnbolle ferdigGalleri

Opprettet av Per Helge Berrefjord fr., mars 18, 2016 23:41:12

Se forrige melding - her er garnbollen ferdig pusset og oljet:

Blog image

Svilogo-jernVerktøy og utstyr

Opprettet av Per Helge Berrefjord lø., mars 12, 2016 22:35:11

Det var Glenn Lucas som tipset meg på dette i en av sine videoer: Et spesiallaget svilogojern som kan bestilles fra «The Tool Post» i England.

Det ble litt knotete å tegne logoen min med svipenn på hver eneste bolle. Det er en logo jeg laget på 1960-tallet til bruk på grafikk. I de senere, digitale år er den også brukt som vannmerke på fotos (til sammenligning lagt inn noe overdreven i størrelse på bildene under).

Selve logoen er et linoleumssnitt, og det var enkelt å ta det med til det digitale landskapet. Men tegnet med svipenn skal jeg innrømme at det kunne bli litt av hvert, og nokså tidkrevende.

Hos Peter Hemley, innehaveren av «The Tool Post», fikk jeg kyndig hjelp til å omskape mitt opprinnelige linoleumssnitt til en logo som kunne fungere på et svijern. Han forklarte at det blir omtrent som når man tegner - eller skriver ut med blekkskriver - på sugende/porøst papir. Hvis logoen har mye «sverte», det vil si tykke streker eller partier, så blir det lett mest en svart flekk på papiret - eller bollen. Det «gror igjen» som vi sier om trykksaker.

Altså måtte jeg tegne opp logoen på nytt, først en gang - så enda en gang, enda tynnere i streken. Dette «utviklingsarbeidet» gikk greit unna på e-post. Til slutt var det bare å ta en telefonprat om de nødvendige betalingsformalitetene. På under to uker var jernet her.

Jeg tegnet først speilvendt, som min gamle logo, i den tro at dette ville lette arbeidet med jernet. Men det var feil. Speilvendingen tar CNC-programvaren seg av før selve utfresingen. Det var først da Peter Hemsley undret om logoen min faktisk skulle være speilvendt på bollene at jeg skjønte dette.

Det er tre størrelser på jernene (link til pdf-fil). Jeg er glad jeg valgte det minste på 18 mm i diameter. Det er tydelig nok og passe diskret på det meste. Slik ser det ut:

Blog image

Med jernet fulgte en liten bruksanvisning. Det tar ca 5 min. å varme dette minste jernet opp. De større bruker lenger tid. Man må eksperimentere først på de typer tre det skal brukes på. På eksperimentet under ser du hvorfor.

Blog image
Ett sekund viste seg å være nok her. Men på andre typer tre vil være ta lenger tid. Det er også nødvendig å raskt «vrikke» jernet litt i alle retninger mens det svir. Det er lett å få det ujevnt hvis man ikke gjør det.





Svilogo-jernVerktøy og utstyr

Opprettet av Per Helge Berrefjord lø., mars 12, 2016 22:34:54

Det var Glenn Lucas som tipset meg på dette i en av sine videoer: Et spesiallaget svilogojern som kan bestilles fra «The Tool Post» i England.

Det ble litt knotete å tegne logoen min med svipenn på hver eneste bolle. Det er en logo jeg laget på 1960-tallet til bruk på grafikk. I de senere, digitale år er den også brukt som vannmerke på fotos (til sammenligning lagt inn noe overdreven i størrelse på bildene under).

Selve logoen er et linoleumssnitt, og det var enkelt å ta det med til det digitale landskapet. Men tegnet med svipenn skal jeg innrømme at det kunne bli litt av hvert, og nokså tidkrevende.

Hos Peter Hemley, innehaveren av «The Tool Post», fikk jeg kyndig hjelp til å omskape mitt opprinnelige linoleumssnitt til en logo som kunne fungere på et svijern. Han forklarte at det blir omtrent som når man tegner - eller skriver ut med blekkskriver - på sugende/porøst papir. Hvis logoen har mye «sverte», det vil si tykke streker eller partier, så blir det lett mest en svart flekk på papiret - eller bollen. Det «gror igjen» som vi sier om trykksaker.

Altså måtte jeg tegne opp logoen på nytt, først en gang - så enda en gang, enda tynnere i streken. Dette «utviklingsarbeidet» gikk greit unna på e-post. Til slutt var det bare å ta en telefonprat om de nødvendige betalingsformalitetene. På under to uker var jernet her.

Jeg tegnet først speilvendt, som min gamle logo, i den tro at dette ville lette arbeidet med jernet. Men det var feil. Speilvendingen tar CNC-programvaren seg av før selve utfresingen. Det var først da Peter Hemsley undret om logoen min faktisk skulle være speilvendt på bollene at jeg skjønte dette.

Det er tre størrelser på jernene (link til pdf-fil). Jeg er glad jeg valgte det minste på 18 mm i diameter. Det er tydelig nok og passe diskret på det meste. Slik ser det ut:

Blog image

Med jernet fulgte en liten bruksanvisning. Det tar ca 5 min. å varme dette minste jernet opp. De større bruker lenger tid. Man må eksperimentere først på de typer tre det skal brukes på. På eksperimentet under ser du hvorfor.

Blog image
Ett sekund viste seg å være nok her. Men på andre typer tre vil være ta lenger tid. Det er også nødvendig å raskt «vrikke» jernet litt i alle retninger mens det svir. Det er lett å få det ujevnt hvis man ikke gjør det.





Garnbolle i endevedTredreiing generelt

Opprettet av Per Helge Berrefjord ti., mars 01, 2016 22:36:45

Hadeland Tredreieklubb i februar hos Jørgen Bleken.

Denne kvelden hadde tema garnbolle. Her dreies den av utvendig.

Blog image

For å dreie ut endeved hadde Jørgen gjort en spesiell slip på et bollejern:

Blog image

Denne hadde han nylig sett hos en tredreier i Hardanger, Arne Bakke Mælen. Et ekstremt langslipt venstreskjær som virkelig kan bite. Denne kvelden var første gang Jørgen brukte det, på den første fasen i utdreiingen — der det helst skal ta mye så det går fort unna.

Det gjorde det! Konklusjon: Veldig bra jern til sitt formål!
Blog image

Også ringjernet hadde Jørgen laget en egen vri på. Selve den skjærende ringen var kjøpt, mens stangjern og skaft var selvgjort og ekstra langt. Jørgen hadde gått opp en dimensjon på jernet ringen er festet i, og kjøpt 50 cm. langt akslingsstål på Clas.

Alt i alt ble det mindre vibrasjon i den temmlig voldsomme uthulingen. Nesten et under at emnet ikke spratt ut av chucken her.

Her jernet i sin fulle lengde:

Blog image

Jørgen hadde tatt fram et emne i litt surnet og litt flammet bjerk. Her ferdig dreid bolle utvendig og innvendig:
Blog imageBlog imageBlog image

Garnboller skal ha en spesiell utskjæring som går i en bue fra kanten og ender i en spiral med et større hull der bollen er videst. Her tegner Halvor Bekken opp, han hadde nettop gjort unna noen varianter på eget verksted.
Blog image

Omtrent så langt kom vi denne kvelden. Jørgen tar seg av ferdig pussing og olje til neste gang vi møtes.

Visning her før påske.







SvieksperimentVerktøy og utstyr

Opprettet av Per Helge Berrefjord ma., februar 22, 2016 23:21:09

I forlengelsen av finishkjemien kom dette med å tenke svidekor.

Det begynte med svidd signatur og dato under bollene. Hendig utstyr ble anskaffet, mest for å få til en brukbar håndskrift. Pyrografi ble studert på YouTube. Men dette, som sviapparatene virker å være laget for, var jo mest dyretegninger - og noe helt annet enn hva jeg kunne tenke meg som bolledekor.

Bollene mine har ikke noen på forhånd uttenkt form, eller design. Ennå i alle fall. Båten blir til mens jeg ror. Både i og utenfor verkstedet har det hopet seg opp emner i mengdevis etter et tiår med hogst på en gjengrodd plass. Ofte er emnene ikke så lovende som jeg håpet når de er kommet et stykke vei på dreiebenken.

Når de er ferdig kommer tanken på hva så? Finish må de ha. Ofte har det blitt farger også, nå også noen svimerker.

Det begynte med denne ganske nylig:


Blog image

Stakkaren hadde fått amputert foten, den sto ikke til å redde. Så noe ekstra måtte den få på sin vei videre.

Inspirasjonen her ligger så langt bakover i historien som jeg kan tenke meg. Kanskje så langt som til den gang vi alle bodde i Afrika!

Etter å ha rotet rundt i skrotkassene fant jeg en skikkelig god, gammel loddebolt - 100 W - med totalt oppsmuldret ledning. Etter å ha gitt den en ny, fra et strykejern på de evige jaktmarker - klippet forlengst, ble kobberet utsatt for grov mishandling på smergelskiva:

Blog imageBlog imageBlog image

Her er det bare å forsyne seg.

Svioffer nummer to (før finish - hva nå det kan bli):
Blog imageBlog image

Dette var alt, inntil videre.

:-) Per Helge



Frukter fra RaulandsakademietGalleri

Opprettet av Per Helge Berrefjord fr., januar 15, 2016 21:18:30

Rune Hjelen stiller opp med en ukes kurs i tredreiing på Raulandsakademiet sommeren 2016 også. Tenkte det ville passe med en rapport her om hva et slikt kurs kan føre med seg for en absolutt nybegynner.

Først Rune i aksjon i fjor:

Blog image
Hadde skaffet en minibenk for et par år siden der jeg bare hadde brukt easywood skarpejern av minste slaget til å lage noen skaft. Bra benk med variabel hastighet som det var fint å fortsette på - en stund. Nå har jeg holdt på et halvt år, med ny stor Nova-benk sent i november. Det har blitt mange boller etter hvert. Viktigste har vært å bruke jernene. Der er det langt igjen. Har stor nytte av Youtube-videoer, og spesielt de siste dagene også en nedlastingsvido jeg kjøpte av Glenn Lucas. Først i disse dager kan jeg si at jeg kan det grepet Rune har over her.

I de siste ukene har jeg også utforsket fargemulighetene.

Blog imageBare den aller siste gjengen dette her. Planlegger ikke hva det skal bli før jeg er igang med emnet. Formene blir som de blir avhengig av hva jeg synes jeg finner ut av og får til. Stopper heller i tide enn å skape noe «perfekt»

Men så var det min kjære da, Mari, hun har hele tiden mast på «kinesiske boller». Hun har et estetikk-oppheng der, etter en Kina-reise for mange år siden. Men dette har jeg sett på som alt for avansert for der jeg er nå. For noen dager siden fant hun en sak i The Guardian om en samling med kina-porselen som skulle på auksjon - og hanke inn ca. 20 millioner pund. Hun sendte over et bilde av en slik bolle som hun ønsker seg, kremen i samlingen taksert til seks millioner pund alene. Jeg fikk bare sett på den den kvelden på skjermen:

Blog imageDagen etter hadde jeg et emne som jeg tenkte ville passe sånn omtrent, så hvorfor ikke prøve. Hadde bare studert formen over kvelden før - og ante ikke om jeg var i nærheten eller ei. Dro til litt her og der til jeg var fornøyd:

Blog imageHer er resultatet uten finish av noe slag. Så tenkte jeg det ville være artig å legge de to «kineseriene» over hverandre i Photoshop. Det var da jeg skjønte at det går framover i livet:

Blog image

Foten og den lille svingen øverst var noe jeg trodde skulle være slik, så så veldig nøye hadde jeg ikke sett på «originalen».

For å få min versjon litt over i det kinesiske gjorde jeg et nytt eksperiment. En av YouTube-karene, Mike Waldt, snakker hele tiden om sin «Sanding sealer mix». Det er tre deler cellulose sanding sealer til en del tynner. Det har jeg brukt en del i det siste, med og uten beis under. Har testet både vannbaserte og spritbaserte. Og stort sett brukt Wood Wax 22 over. Bruker den over Finishing oil også. Denne gangen gjorde jeg en ny vri - satte til en dose blå spritbeis i Sandin sealer mixen - og satte utfor. Først var jeg ikke så veldig fornøyd, men jeg synes det sitter nå med den blanke voksen:
Blog image

Halvveis i læra nå. Blir spennende å komme til Rauland igjen i juli.



Rapport fra Hadeland TredreieklubbTredreiing generelt

Opprettet av Per Helge Berrefjord on., november 25, 2015 23:27:53

Hadeland Tredreieklubb møtes en gang i måneden på verkstedet til Jørgen Bleken på Tingelstad.

Hver kveld har et tema.

Forrige gang, i oktober, var det satt opp «noe med lys».

Det viste seg å være å dreie så tynt i rått virke at man kan se en lyskilde gjennom treverket.

Jørgen dreide et eksempel.

Vi som kom trodde vel temaet handlet om noe som kunne brukes som lampe av et slag.

Her kom Iver Ekeren med sin vri på siste treff:

Blog image

Det er en led med bryter inne i lampa. Foten er ikke farget. Det er lyset fra lampa - og taket - som gjør den grøn.

Temaet nå sist, i november, var barkkantbolle - i to varianter - som Jørgen viste oss.

Blog image

Her den andre varianten barkkantbolle han dreide:

Blog image
Til det emnet hadde Jørgen en spesiallaget medbringer:

Blog image
Smart opplegg slik at det er lett å følge med:

Blog image








smykkeskrinGalleri

Opprettet av Sven A Solberg ma., oktober 12, 2015 20:12:22

Hei.
Dette er midt allerførst smykkeskrin .ikke så værst .når eg ikke har holdt på så lenge med tredreiing.Sliter litt med finich på denne , men det blir bedre .hadde på finisj oil.pusset å pusset.
Blog image

finish av smykkeskrinTredreiing generelt

Opprettet av Sven A Solberg sø., oktober 11, 2015 21:51:08

Hei
driver å dreier noen smykkeskrin i forsjellig tresort mest einer å bjørk.
Hvile type finish er best på disse probuktene ? vill ha fin glans i dei.
Prøvde en gang vanlig stearinlys.funka greit det. Hva mener dere.
skal inn til wwwverktøy til uka kansje dei har noe.

SpindelvevTredreiing generelt

Opprettet av Per Helge Berrefjord ti., august 25, 2015 23:02:15

Mye spindelvev i dette forumet nå, etter noen år uten særlig aktivitet. Her et talende eksempel:
Blog imageGikk dit (Hugo Asphaug) fra hjemmeside-menyen oppe til høyre - etter å ha lest Hans Holmens innlegg fra 2009. Hvem har skylda?